Kom til å tenke på at jeg har jo bodd på mange rarer plasser, ikke alltid komforen har vært den beste, men har likevel hatt det som plommen i egget likevel. Dette bilder viser prefabene vi bodde i første gang jeg var i Libanon. Dette er på Vannhøyden hvor sambandstroppen holdt til, i landsbyen Ebel El Saqi. En brakke som var delt opp i små rom med to og to senger. I enden av feltsengen stod det et skap og mellom skapene var det et ullteppe som dør mot korridoren. En enkel seng med myggnetting og et skjevt metall nattbord var all luksusen. Siden dette var på sommeren og ofte opp mot 40 varmegrader stod det også en vifte på bordet. Slik at det var mulig å få seg litt søvn etter nattevakter. Spartansk var det, men du verden så fint jeg hadde det.
Dette er fra STKP ops hvor vi en eller to ganger i uken hadde 24 timers vakter med mulighet til å sove mellom 2400-0600 hvis det var rolig. Samme type seng som var på rommet mitt i prefaben. Vi kunne ta av skoa men måtte ligge fult påkledd.
Andre gangen jeg var i Libanon hadde sambandstroppen flyttet til Falkehøyden som lå mellom Ebel El Saqi og Blat. Jeg var sjåfør for BN stab og bodde på tremannsrom i en enkel murbygning. Litt bedre standard med telefon på rommet siden vi hadde 24/7 kjøreberedskap for sjef og nk. Bilde er tatt på første juledag i 93.
Ikke så mye luksus men seng, skap og nattbord. En gammel tv med en sliten VHS maskin var også greit å ha når man måtte være på rommet for å kunne høre telefon når den ringte. Etterhvert fikk jeg kjøpt meg en egen trådløs telefon slik at jeg kunne besøke andre i troppen eller vente i Refs bar som var stua vår. Ble mange kopper kaffe og runder med Backgammon.
BOSNIA:
I April 95 dro vi ned til Tuzla airbase i Bosnia. Vi fikk høre at vi skulle bo på gamle kaserner som var brukt av det jugoslaviske luftforsvaret. Det var ikke akkurat norsk kaserne standard på disse. Vi bodde på et stort rom som var delt inn små båser i to etg, var akkurat plass en seng og en Zarges kasse på båsen. Også her måtte ulltepper gjøre nytte som dør. Vi hadde også et lite fellesrom med noen benker og stoler samt et kjøleskap hvor vi kunne ha brus og annen kald drikke. Malingen flasset og det var luftig, men vi trivdes og hadde det bra.
(bilder kommer når jeg får scannet.)
I januar 96 gikk vi over fra FN til NATO og siden US skulle overta Tuzla Airbase så måtte vi flytte. Det ble noen uker i et enkelt telt hvor vi bodde tre stykker i halve teltet og den andre halvdelen var framskutt BN ops med kallesignal Charlie Mike (Camp Modrica). Vi levde på franske stridsrasjoner som ble varmet på priums. Var en flott tid, kanskje den beste jeg har hatt i utenlandstjeneste. Vi var tre fra samband, tre fra sanitet og et vaktlag fra Vakt og Eskorte som bodde i CM, Ingeniør troppen bygde leiren men bodde på Modrica Hotell.
Etter 4-5 uker kom resten av STKP opp til Modrica, vi fikk litt større boligtelt med køyesenger, kontorene var i telt, kjøkkenet var et gammelt feltkjøkken fra Brig N, men vi har vel aldri fått så god mat som det kokkene presterte fra det kjøkkenet. Det var også kommet opp kontainere med WC og dusj. Jeg bodde vel totalt 4 mnd i telt før det ble kontainerliv de siste mnd av tjenesten der nede.
Et 8 mannstelt fra Camp Modrica, senga mi er øverst i høyre hjørnet.
Tor Veteran's Blogg 